Forsiden › Transkribere norsk tale

Norsk tale · Hva du realistisk kan vente

Transkribere norsk tale: dialekt og målform

Det første spørsmålet en norsk bruker stiller om talegjenkjenning er ikke hva det koster, men om det i det hele tatt virker på norsk. Her er et ærlig svar: hva som går bra, hvor det svikter, og hvorfor dialekt og målform gjør norsk vanskeligere enn engelsk.

Det korte svaret

Norsk er blant de 99 språkene talegjenkjenningen i Lesskeys dekker, og på tydelig tale med en mikrofon i nærheten får du et transkript som sparer deg for mesteparten av skrivearbeidet. Men norsk er et lite språk med stor avstand mellom det som sies og det som skrives, og det merkes. Du får et råutkast, ikke ferdig tekst.

Vi oppgir bevisst ingen nøyaktighetsprosent. Vi har ingen egen måling å vise til, og tall fra andres testsett — gjerne innlest, ryddig opplest tale — sier lite om et møte på et rom med fire dialekter og en vifte i taket. Nedenfor står i stedet det som faktisk avgjør resultatet, slik at du kan vurdere det mot dine egne opptak.

Norsk har ikke ett talespråk

Dette er kjernen i saken. I Norge brukes dialekt i alle sammenhenger — i nyhetssendinger, i styremøter, i klasserommet og på legekontoret. Talegjenkjenningen skal likevel skrive resultatet i et skriftspråk som ofte ligger langt fra det som ble sagt. Den skal altså gjøre to jobber samtidig: høre riktig, og normalisere til skrift.

Det typiske utfallet er derfor ikke at innholdet blir feil, men at formen blir feil: setningen betyr det du sa, men den er skrevet slik den lød, eller normalisert et lite hakk for langt. Det er langt raskere å rette enn å skrive alt selv, men det er en korrekturrunde du må planlegge for.

Målform: forvent bokmålsnær tekst

Utdata er i praksis bokmålsnær. Snakker du en vestlandsdialekt som ligger tett på nynorsk, får du likevel gjerne bokmålsformer tilbake: «ikke» der du sa «ikkje», «hvordan» der du sa «korleis». Vi lover ikke nynorsk, og vi lar heller være å skrive rundt det: skriver du nynorsk, må du regne med en omskrivingsrunde etterpå.

Det er mindre dramatisk for et internt møtereferat enn for tekst som skal publiseres. Skal resultatet ut på nynorsk, bruk transkriptet som råmateriale og skriv om — det er fortsatt fortere enn å skrive fra bunnen av, men det er ikke en knapp du trykker på.

Engelsk midt i norsken

Norsk arbeidsspråk er fullt av engelsk. «Vi tar en sync før deadline», «hun er i onboarding», «det er en edge case». Enkeltord som dette går stort sett bra: språket bestemmes per opptak, og et norsk opptak med engelske fagord blir gjenkjent som norsk.

Problemet oppstår når hele partier skifter språk — når en kollega holder fem minutter på engelsk midt i et norsk møte, eller når to deltakere går over til engelsk for én gjests skyld. Da blir resultatet blandet, og enkelte partier kan havne i feil språk.

Rådet er konkret: begrens listen over foretrukne språk til norsk og engelsk i innstillingene. Da slipper korte eller utydelige passasjer å bli tolket som et fjernt språk, og vekslingen mellom de to du faktisk bruker, håndteres bedre. Hvordan du finner innstillingen, står under tale til tekst på Mac.

Særskriving og sammensatte ord

Norsk skriver sammensatte ord i ett. Automatiske systemer deler dem gjerne fra hverandre, og resultatet er den klassiske særskrivingen: «møte referat», «lamme kotelett», «bruker medvirkning». Feilen er lett å se, men lett å overse i en lang tekst, og den ser uprofesjonell ut i noe som sendes ut.

Motsatt vei skjer også: to ord som skal stå hver for seg, kan bli skrevet sammen. Bruk søk i transkriptet på de sammensatte ordene du vet går igjen i ditt fagfelt, så tar du det meste på ett minutt.

Egennavn, stedsnavn og forkortelser

Dette er der du skal se etter feil først:

• Person- og firmanavn. Skrives lydlig plausibelt, men gjerne galt. Norske etternavn med «-sen» og «-son» blandes.
• Stedsnavn med æ, ø og å. Tromsø, Bodø, Ålesund, Røros, Nærøyfjorden — bokstavene forsvinner ofte, eller navnet skrives med en annen vokal.
• Forkortelser fra offentlig sektor. NAV, KS, HMS, SFO, BUP, IOP og resten uttales som ord eller bokstaver og skrives sjelden i store bokstaver av seg selv.
• Fagterminologi. Juridiske, medisinske og tekniske uttrykk er de vanligste feilkildene i et ellers godt transkript.

Ingen av delene overrasker den som har korrekturlest maskintekst før. Poenget er at du bør regne med runden, ikke håpe å slippe den.

Tall, klokkeslett og datoer

Norsk tale om tid og tall følger sine egne mønstre, og skrivemåten blir ikke alltid den du ville valgt. «Halv tre» kan bli stående som ord i stedet for 14:30. «Kvart på fem» likeså. «Attende juni» skrives ikke nødvendigvis som 18. juni. Eldre tallmåte — «femogtyve» for tjuefem — forekommer fortsatt i tale og gjenkjennes ujevnt. Skal tallene inn i et referat eller en rapport, gå gjennom dem særskilt.

Samisk

Samisk er ikke blant de 99 språkene talegjenkjenningen dekker. Har du opptak på nord-, lule- eller sørsamisk, er ikke dette verktøyet svaret på det behovet, og vi later ikke som noe annet.

Slik får du et merkbart bedre resultat

• Mikrofonen nær den som snakker. Dette betyr mer enn alt annet. En telefon midt på bordet eller høyttalertelefon koster mer nøyaktighet enn noen innstilling kan hente inn.
• Begrens foretrukne språk til norsk og engelsk. Særlig hvis møtene dine veksler.
• Prøv en større modell på vanskelig lyd. Det tar lengre tid, men hjelper ofte på dialekt og støy.
• Kjør opptaket på nytt hvis første forsøk ble dårlig. En ny transkribering av noe du allerede har transkribert, koster ingenting — heller ikke i gratisversjonen.
• La folk snakke ferdig. Overlappende tale er den vanligste enkeltårsaken til rot, både i teksten og i inndelingen etter hvem som sa hva.
• Sett av korrekturtid. Fem minutter på navn, tall og sammensatte ord løfter et transkript fra brukbart til presentabelt.

Test det på ditt eget opptak

Vi sammenligner ikke med navngitte verktøy, og vi legger ikke frem tall vi ikke har målt selv. Det eneste svaret som betyr noe, er hvordan det går på din dialekt, i ditt møterom, med ditt fagvokabular. Det kan du finne ut uten å betale.

Appen er gratis å laste ned fra Mac App Store, og krever ingen konto. Grensene i gratisversjonen, uten pynt:

Vil du teste dikteringen i stedet, holder du hurtigtasten, snakker og slipper: teksten legges på utklippstavlen, og du limer den inn selv med ⌘V — appen skriver ikke inn i andre programmer på egen hånd. Bruk de fem transkripsjonene på ekte opptak, ikke på en test der du leser tydelig fra manus. Det er den vanskelige lyden som forteller deg om verktøyet duger for deg. Systemkravene er macOS 13 (Ventura) eller nyere og en Mac med Apple Silicon (M1 eller nyere) — påkrevd, ikke anbefalt; Intel-Macer støttes ikke.

Tar du opp andre, si fra først

Skal du teste på et ekte møte, gjelder de samme forbeholdene som ellers. Å ta opp en samtale du selv deltar i, er ikke straffbart i Norge; skjult opptak av en samtale du ikke deltar i, rammes av straffeloven § 205. En annen persons stemme er uansett en personopplysning, skjult opptak av kolleger er illojalt og har vært grunnlag for oppsigelse, og har du taushetsplikt, er det den som setter grensen. Si fra før du starter, og la være å ta opp hvis noen sier nei. Dette er veiledning, ikke juridisk rådgivning — avklar bruken med personvernombudet der du jobber.

Ofte stilte spørsmål

Les også